Kirkeasylet og rom for tvil

Politiet brøt respekten for kirken da de bevæpnet og midt på natten brøt seg inn og hentet en familie fra kirkeasyl på Fitjar.

I justisdepartementets retningslinjer for kirkeasyl heter det:
“I slike tilfeller er det nødvendig med en dialog mellom politiet, kirkeasylanten og de kirkelige ansvarlige med tanke på en avvikling av ordningen.”

Det bryr ikke politiet seg om. Ei heller anerkjenner de lokalene til menigheten “Nytt Liv” på Fitjar som et kirkerom. Sylvi Listhaug vil ikke nedverdige seg til å svare på de konkrete spørsmålene i saken.
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11717822-det-sylvi-ikke-vil-svare-pa

Kirken og kirkeasylet gir rom for tvil. Det gjør ikke Listhaug. Hun er skråsikker, og tillater ikke noen å stille spørsmål eller skape tvil.

Noen ganger svikter myndighetene sine forpliktelser overfor enkeltmennesker. Det kan skje feil, også i Norge. Kirkeasylet representerer et rom der det er åpnet for slik tvil. I denne saken handler det om en kort tid fram til domstolene ved lagmannsretten får vurdert den kristne familiens behov for beskyttelse fra forfølgelse i Afghanistan. Etter loven er det dødsstraff for konvertitter, men i praksis effektueres forfølgelsen på utallige andre måter, både fra myndighetene og fra “mobben”.

Her kan du høre veslejenta i familien synge “Halle- halle- halleluja” kort tid før den skjebnesvangre natten. Sylvi er skråsikker. Men veslejenta skal ikke få ha sin tro, enten den er fast eller vaklende. I henhold til UDI og UNE sine vurderinger kan hun og resten av familien bare konvertere til Islam ved retur til Afghanistan.

Embed (HTML)